-isera
See also: Isèra
Swedish
Etymology
Borrowed from or equivalent to French -iser, corresponding to Latin ‑issāre and Ancient Greek -ίζειν (-ízein). -isera thus contains -era, borrowed from French -er, from Latin -āre.
Pronunciation
- IPA(key): /ɪˈseːra/
- Hyphenation (morphemic): ‑is‧era
Suffix
-isera
Derived terms
Swedish terms suffixed with -isera
References
- Hellquist, Elof (1922), Svensk etymologisk ordbok [Swedish Etymologic Dictionary][1] (in Swedish), Lund: C. W. K. Gleerups förlag, →OCLC, page XXIV:
- ‑era i verb, redan i y. fsv., från mlty. ‑êren av lat. ‑ēre, ‑ĕre, o. (ofta genom högtysk förmedling) från fra. ‑er av lat. ‑āre. Ex. från båda grupperna): adressera, applådera, gruppera, kokettera, praktisera, respektera, returnera, studera. Stundom med suffixet tillagt på germ. botten, t. ex. spendera av ty. spendieren till ty. spenden (av lat. urspr.), ibland till inhemska germ. stammar ss. lovera till holl. loef, vindstilla, värdera från mlty. till adj. werd osv. — Härtill även bl. a. ‑isera, från el. motsvar. fra. ‑iser, motsvar. lat. ‑issāre o. grek. verb på ízein; t. ex. antikisera (ty. antikisieren), arkaisera (ty. archaisieren, jfr grek. arkhaízein), centralisera (ty. zentralisieren, fra. centraliser), moralisera (ty. moralisieren, fra. moraliser) osv. (= det folkliga fra. ‑oyer).