vestigiu
Romanian
Etymology
Noun
vestigiu n (plural vestigii)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | vestigiu | vestigiul | vestigii | vestigiile | |
| genitive-dative | vestigiu | vestigiului | vestigii | vestigiilor | |
| vocative | vestigiule | vestigiilor | |||