terță
Romanian
Etymology
Noun
terță f (plural terțe)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | terță | terța | terțe | terțele | |
| genitive-dative | terțe | terței | terțe | terțelor | |
| vocative | terță, terțo | terțelor | |||
terță f (plural terțe)
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | terță | terța | terțe | terțele | |
| genitive-dative | terțe | terței | terțe | terțelor | |
| vocative | terță, terțo | terțelor | |||