ryl

• IPA^(key): [ˈrɪl]
• Rhymes: -ɪl

ryl

1. masculine singular past active participle of rýt

• lyr

• ryll, røll, røyll, ryel, rul, ryddill, røddill, røddel, ruddul (Trøndelag)
• ril (Snillfjord)
• ryll f (Trøndelag)

ryl n (definite singular rylet, indefinite plural ryl, definite plural ryla)

1. (Trøndelag) a wart or a skin growth on an animal

• “ryl” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
• “ryl”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• Ingulv Røset (1999), Selbu-målet : ord og uttrykk (in Norwegian Nynorsk), page 191

• (Lesser Poland):
  • (Przemyśl) IPA^(key): [ˈrɘlʲ]

ryl m inan

1. (Przemyśl) alternative form of rydel

• Antoni Kalina, editor (1898), “ryl”, in Lud. Organ Towarzystwa Ludoznawczego we Lwowie‎^[1] (in Polish), volume 4, Lviv: Towarzystwo Ludoznawcze, page 307