gemyrran
Old English
Alternative forms
- ġemierran, ġemirran — Early West Saxon
- ġemerran — Anglian, Kentish
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /jeˈmyr.rɑn/, [jeˈmyrˠ.rˠɑn]
Verb
ġemyrran (Late West Saxon)
Conjugation
Conjugation of ġemyrran (weak, class 1)
| infinitive | ġemyrran | ġemyrrenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | ġemyrre | ġemyrede, ġemyrde |
| second person singular | ġemyrest | ġemyredest, ġemyrdest |
| third person singular | ġemyreþ | ġemyrede, ġemyrde |
| plural | ġemyrraþ | ġemyredon, ġemyrdon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | ġemyrre | ġemyrede, ġemyrde |
| plural | ġemyrren | ġemyreden, ġemyrden |
| imperative | ||
| singular | ġemyre | |
| plural | ġemyrraþ | |
| participle | present | past |
| ġemyrrende | ġemyrred | |