fikke

Dutch

Verb

fikke

  1. (dated or formal) singular present subjunctive of fikken

Norwegian Nynorsk

Etymology

Borrowed from Middle Low German vicke. Compare Swedish ficka.

Noun

fikke f (definite singular fikka, indefinite plural fikker, definite plural fikkene)

  1. (Telemark, Valdres, Hallingdal, Nord-Gudbrandsdalen) waistcoat pocket

References

  • “fikker”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016