etină

See also: etina and -etina

Romanian

Etymology

Borrowed from French éthyne.

Noun

etină f (plural etine)

  1. (organic chemistry) ethyne

Declension

singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative-accusative etină etina etine etinele
genitive-dative etine etinei etine etinelor
vocative etină, etino etinelor