blokkebær

Norwegian Nynorsk

Etymology

blokke (“small leaf”) +‎ bær (“berry”). First attested by Christen Jensøn in 1646 as part of an obsolete compound term Blockebermielde. About 60 years later attested by Hans Olufsen Nysted.

Noun

blokkebær n (definite singular blokkebæret, indefinite plural blokkebær, definite plural blokkebæra)

  1. a bog bilberry plant or its fruit

Synonyms

dialectal names
  • bjørnebær (many dialects)
  • blakkbær (Trøndelag)
  • gørrvelte (Telemark)
  • hestbær (Trøndelag)
  • hundbær (North Lierne)
  • kråkebær (Trøndelag)
  • merrabær (Trøndelag)
  • mikkelsbær, mikjelsbær (many dialects)
  • purkebær (Vågå)
  • revebær
  • skinntryte (many dialects)
  • skomakarbær (Sør-Odal)
  • snørrbær (Tydal and Meråker)
  • snørrtryte (Røros)
  • tryte, trytebær (many dialects)
  • vargbær (South Lierne)
  • vassfylling (Tolga and Os)
  • vassraval (Tolga and Tynset)
  • vomstinte (Eastern Norway)
  • vomstøyte (Vågå, Gausdal, Skjåk, Fårberg)

References

  • “blokkebær” in The Nynorsk Dictionary.
  • “blokkebær” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
  • Torleiv Hannaas (1915), Ældre norske Sprogminder : Christen Jensøns Den Norske Dictionarium (in Norwegian Nynorsk), page 54
  • Arnold Dalen (2020), Hans Olufsen Nysteds leksikalske manuskript (in Norwegian Nynorsk)
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.