μαργράβος

Greek

Etymology

Borrowed from French margrave + -ος (-os), from Middle Dutch marcgrāve.

Noun

μαργράβος • (margrávosm (plural μαργράβοι)

  1. (historical) margrave

Declension

Declension of μαργράβος
singular plural
nominative μαργράβος (margrávos) μαργράβοι (margrávoi)
genitive μαργράβου (margrávou) μαργράβων (margrávon)
accusative μαργράβο (margrávo) μαργράβους (margrávous)
vocative μαργράβε (margráve) μαργράβοι (margrávoi)

Further reading